Byggeskikk og bærekraft: Har vi glemt hvordan vi bygger holdbare hus?
I generasjoner har vi i Norge visst hvordan vi skulle bygge for å sikre lang levetid, motstandsdyktighet mot klimaet og minimale vedlikeholdskostnader. Gamle bygninger ble reist med kunnskap om hvordan vær og fukt påvirker konstruksjoner, og hvordan riktig byggeskikk kan beskytte materialene over tid. Vi bygde byggene skjermet for vær og vind, løftet helst byggene opp fra bakken og sørget for god lufting under og rundt bygget.
I tillegg brukte vi med det i kaller konstruktiv trebeskyttelse - takutstikk for å skjerme fasader og trekonstruksjoner. Det var ikke "bare" estetikk som bestemte dette, men like mye funksjon.
En utvikling som går i feil retning
I dag ser vi en utvikling i stikk motsatt retning. Moderne bygg prioriterer minimalistiske fasader, flate tak og store eksponerte flater. Byggene skal plasseres på den høyeste toppen, med den beste utsikten, fritt eksponert for sol og regn. Vi bygger i værutsatte områder med store vindusflater, uten takutstikk. Dette går som "høy-standard".
Samtidig øker klimaendringene belastningen på bygningsmassen – vi har mer nedbør, mer styrtregn, og lengre fuktbelastning gjennom året. Likevel ignoreres mye av den kunnskapen vi tilegnet oss i århundrer.
Resultatet er at vi bygger hus med kortere levetid, økte vedlikeholdskostnader og en større miljøbelastning. Hvorfor fortsetter vi å bygge på en måte vi vet ikke fungerer?
Når vi vet at vann finner veien inn der det kan, og vi ser hvordan dagens bygg krever stadig mer vedlikehold og utskifting, hvorfor fortsetter vi å gå i denne retningen?
Hva koster dårlig byggeskikk oss?
Den økonomiske og miljømessige kostnaden av denne utviklingen er enorm, og konsekvensene er mange.
🔹 Hyppigere utskifting av fasader og tak – Bygg som før kunne stå i generasjoner med minimalt vedlikehold, vil på sikt kreve store utskiftninger av materialer langt tidligere enn før.
🔹 Økte vedlikeholdskostnader – Dårlige byggtekniske løsninger gjør at eiere må bruke store summer på reparasjoner og utbedringer.
🔹 Miljøkostnaden – Et bygg som må renoveres ofte, er ikke bærekraftig. Produksjon av nye materialer, transport, avfallshåndtering og energi til rehabilitering belaster miljøet langt mer enn et godt konstruert bygg som varer lenge.
🔹 Økt risiko for byggskader – Når vi bygger eksponerte flater uten tilstrekkelig beskyttelse, øker risikoen for fuktskader, mugg, råte og strukturelle skader.
Den mest bærekraftige bygningen er den som står lenge. Likevel bygger vi i dag med en praksis som vil føre til økt materialforbruk, flere feil og større vedlikeholdsbehov.
Vi vet hva som fungerer – hvorfor følger vi det ikke?
Det paradoksale er at vi allerede har løsninger på disse problemene. SINTEF Byggforsk, leverandører og andre forskningsmiljøer har i flere tiår utviklet og dokumentert løsninger for holdbare bygg. Felles for dette er 2-trinnstetting, lufting, riktige beslagsløsninger og generelt konstruktiv trebeskyttelse. Alt dette er basert på testing ute i felt, og i klimakaruseller og laboratorier. Dette er løsninger som er tilpasset norske forhold og utviklet nettopp for å sikre lang levetid og lavt vedlikehold.
For eksempel viser SINTEF og leverandører til at:
✅ Takutstikk beskytter fasader og vinduer mot nedbør
✅ Konstruktiv trebeskyttelse gir langt mindre fuktpåkjenning og reduserer eventuell råteutvikling
✅Bygg med eksponert treverk som har riktige løsninger - riktig lufting, minimert risiko for vannfeller, gode beslagsløsninger og tilstrekkelig avstand fra terrenget for å hindre rekylregn og langvarig oppfukting, har lavere risiko for fukt- og råteangrep.
Til tross for dette ser vi at mange nye bygg avviker fra disse løsningene.
Vi bygger altså ikke slik forskningen anbefaler. Hvorfor? Fordi kortsiktig økonomi, estetiske trender og "effektive" byggeprosesser ofte prioriteres fremfor langsiktig holdbarhet.
Hva må endres?
Hvis vi ønsker bygg som varer, må vi ta noen tydelige grep:
1️⃣ Strengere krav til materialer og løsninger
- Vi kan ikke fortsette å ignorere dokumenterte løsninger. De må inn i byggekravene og etterleves i praksis.
2️⃣ Økt bevissthet i byggebransjen
- Arkitekter og utbyggere må prioritere holdbarhet fremfor estetikk og kortsiktige kostnadsbesparelser.
3️⃣ Forbrukere må stille krav
- Kjøpere av nye boliger må forstå forskjellen på estetikk og faktisk byggkvalitet.
4️⃣ Langsiktig økonomisk tenkning
- Det er billigere å bygge godt én gang enn å reparere dårlig bygging igjen og igjen.
Det er på tide med en endring
Hvis vi fortsetter å bygge med fokus på estetikk fremfor holdbarhet, vil vi snart sitte med en bygningsmasse som ikke tåler klimaet den står i.
Vi vet hvordan vi kan bygge bedre. Vi har forskningen, vi har dokumentasjonen, og vi har erfaringene fra gamle bygg som står som levende bevis på hva som fungerer.
Spørsmålet er ikke om vi kan bygge mer bærekraftig. Spørsmålet er: Når begynner vi å gjøre det?