Hvordan ROT-markedet kan holde byggebransjen i jobb og møte morgendagens krav

Norge har en variert bygningsmasse som reflekterer ulike historiske epoker, byggepraksis og forskriftsendringer. Bygningene våre er ikke bare hjem og arbeidsplasser – de representerer også en enorm ressurs og et betydelig ansvar. 70 % av norske boliger er bygget før 1990, og mye av denne bygningsmassen har behov for rehabilitering, særlig knyttet til vedlikehold og energieffektivisering.

Bygningsmassen i tall

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) og Sintef Byggforsk er den norske bygningsmassen fordelt slik:

Typer bygg:

• Flesteparten av bygningene er eneboliger, rekkehus og mindre leilighetsbygg, som ofte har svakere teknisk standard enn større nybygg.
• Store eneboliger fra 60- og 70-tallet har betydelig forbedringspotensial innen energieffektivitet.

Regionale forskjeller

Vedlikeholdsbehovet varierer betydelig mellom ulike deler av landet, avhengig av bygningstyper, klima og lokalt vedlikeholdsnivå:

1. Oslo og Viken
   • Mange eldre leilighetsbygg og eneboliger, spesielt fra før 1970.
   • Høy etterspørsel etter energieffektive oppgraderinger og eksempelvis universell utforming.
2. Vestlandet (Bergen og omegn)
   • Eldre trehus i kystklimaet er utsatt for fuktproblemer og råteskader.
   • Behov for drenering, etterisolering og fasadeoppgradering.
3. Nord-Norge
   • Høyt energiforbruk på grunn av kaldt klima, kombinert med gamle og dårlig isolerte bygg.
   • Store muligheter for energitiltak som varmepumper og etterisolering.
4. Trøndelag (Trondheim og omegn)
   • Mange trehus fra før 1945 og boligområder fra 60- og 70-tallet med vedlikeholdsetterslep.
   • Tiltak som etterisolering og oppgradering av tak og vegger kan gi betydelige energibesparelser.

Vedlikeholdsetterslep – Hva vet vi?

Sin­tef Byggforsk og SSB anslår et samlet vedlikeholdsetterslep i norske bygninger på mellom 50 og 100 milliarder kroner. Behovene inkluderer:

• Etterisolering: Gamle bygg mangler ofte tilstrekkelig isolasjon i vegger, tak og gulv. Bygg fra før 1990 har typisk 10–15 cm isolasjon, mens dagens standard er 25–30 cm.
• Tekniske anlegg: Mange boliger mangler balansert ventilasjon og har utdaterte elektriske anlegg.
• Vinduer og dører: Bygg fra før 1980 har ofte høyt varmetap gjennom gamle vinduer og dører.
• Fuktsikring: Dårlig drenering og manglende fuktsperrer gir fuktproblemer i mange eldre bygg.

Muligheter i ROT-markedet (Rehabilitering, Oppgradering, Tilbygg)

1. Energieffektivisering
   • Etterisolering kan redusere energiforbruk med opptil 40 %.
   • Bytte av vinduer til moderne 3-lags energiglass kan redusere varmetap betydelig.
   • Installasjon av varmepumper og solcelleanlegg gir kort tilbakebetalingstid med dagens strømpriser og støtteordninger.
2. Universell utforming
   • Eldre boliger har ofte dårlig tilpasning for en aldrende befolkning. Tiltak som brede dører, trinnfrie løsninger og heis kan øke brukervennligheten og boligverdien. Eldrebølgen er på vei og vi må ikke bare ruste opp helsevesenet, men også boligene våre.
3. Tekniske oppgraderinger
   • Installasjon av balansert ventilasjon og smarte styringssystemer gir bedre inneklima og reduserer energikostnader.
   • Smarte løsninger for energistyring (IoT-teknologi) er spesielt attraktive i nyere rehabiliteringsprosjekter.

Energipriser som en driver

Historisk sett har lave strømpriser i Norge gjort at mange eiere har utsatt oppgraderinger. Dagens høye vedvarende strømpriser har imidlertid endret regnestykket. Tiltak som før virket kostbare, er nå økonomisk lønnsomme – spesielt i de kaldeste regionene rundt om i Norge.

Hva betyr dette for bransjen?

• For entreprenører: ROT-markedet gir stabilitet i tider med lav nybyggaktivitet, slik vi som vi ser nå.
  Etterspørselen etter rehabilitering og energitiltak gir langsiktige muligheter og også muligheter for å tilby andre oppgraderinger hos husholdningene.
• For eiere: Tiltak som energieffektivisering og tekniske oppgraderinger gir lavere strømregning og økt boligverdi.
  Selv om regjeringen lar vente på seg med insentiver for å nå kravene i EUs Bygingsdirektiv, vil det likevel vil det være lønnsomt for store deler av den aldrende boligmassen i Norge.

• For miljøet: Rehabilitering reduserer bygningens energiforbruk og kan bidra til å nå nasjonale klimamål.

Konklusjon

Med 70 % av norske bygninger bygget før 1990 og et vedlikeholdsetterslep på opptil 100 milliarder kroner, er potensialet for oppgradering enormt. Byggsektoren står overfor en unik mulighet til å modernisere, energieffektivisere og samtidig møte klimautfordringene.

Hvordan kan vi som bransje samarbeide for å utnytte dette potensialet?

Pretakst vil i hvert fall gjøre sitt, sammen med takstingeniøren - ved å påpeke mulige måter for å energieffektivisere byggene i sine tilstandsrapporter, ved å sette lys på vedlikeholdsetterslepet og oppgradering av konkrete bygningsdeler.

‍